Sigurd Køhn kan ha vært den viktigste mannen i mitt liv hittil. Det kan høres veldig rart ut – å si noe sånt. Men jeg tror det er sant. Da jeg flyttet til Oslo fikk jeg den æren av å ha han som spillelærer. Jeg har lært så utrolig mye av han, og har så utrolig mange gode minner fra den tiden sammen med han.
Jeg husker den ene gangen da vi sto og sang bak pianoet på øvelsen. Jeg skulle lære meg en ny sang – som jeg syntes var litt vrien. Da satt han seg bak pianoet og ba meg synge den først. Han spilte akkordene og vi sang. Det syntes jeg var skikkelig flaut egentlig – men det hjalp jo så utrolig mye.
Jeg husker da vi øvde som en saks-gruppe. For det gjorde vi ofte. Det var så utrolig gøy det! Den gangen vi spilte med en kvartett i kirken rundt juletider. Jeg husker at jeg var kjempe stolt av å være med. Da vi satt der, vi 4, i midtgangen i den fine kirken og spilte fin musikk. Du hadde slik god evne til å motivere folk, til å synes at det er gøy å spille!
Grunnen til at jeg skriver dette nå, er at jeg øvde i stad. For første gang på kjempe lenge spilte jeg på alt-saksofon. Det brakte frem minne det skal jeg si. Et sted der det var en kromatisk skala. Jeg husker han sa “denne må du lære deg, for den kommer du til å få bruk for!” – da var jeg vel ca. 11/12år gammel. Og lærte meg en kromatisk skala. Og jeg kan fortelle at dén har jeg fått mye bruk for!
Jeg er litt lei meg egentlig. Jeg flyttet fra Oslo – og bort fra deg. Likevel kom han til Halden for å spille konsert med oss engang. Men så, en dag. Forsvant han fra oss alle. Det er så rart, at han ikke er her lenger. Ikke litt lenger borte i en annen by – men helt borte. Det gjør vondt når jeg tenker på det. Føles rart. Kan bli så lei meg av å tenke på det. Ja, det er jeg nå. Lei meg. Kan kjenne at jeg har lyst å gråte. Men det skal jeg ikke gjøre. Hører på den ene cd’en nå – den jeg fikk etter konserten i Halden. Jeg elsker den cd’en.
Sigurd Køhn – du har betydd utrolig mye for meg. Takk for alt! Jeg vil aldri glemme deg.
