Simone.

“Hundespråk” er ikke alltid lett å forstå.

januar 18, 2008 · 1 Comment

Tidligere i dag gikk jeg sammen med Stine til Storsenteret. På vei fra bussen (dvs. Parken) og inn mot senteret hadde en mann akkurat forlatt hundene sine, som han hadde bundet fast i sykkelstativene utenfor. Hundene ville jo såklart ikke bli alene og da mannen gikk bortover mot inngangen begynte de nervøst å bjeffe. Mannen snudde seg og peker med strak arm på de - et tegn som jeg tolker som at hundene skal være stille. Stine derimot skjønte tydligvis ikke dette “tegnespråket” helt. Så sier hun til meg “Han der slår sikkert hundene sine.” (Altså, som i mishandler). Da måtte jeg le litt og forklarte raskt at det var ganske vanlig å gjøre sånn på hunder for å få de stille. Stine svarer raskt:

“Sånn gjorde ikke jeg med fiskene mine!”            Haha.

 —-

Elise minte meg akkurat på noe annet. Quasimone - mitt kallenavn fra forrige uke. Det ble slik da jeg sto i klasserommet og malte bildet mitt. Jeg hadde på meg collegegenser med litt sånn tykk hette bak på ryggen - og hadde da dratt et male t-skjorte over den genseren. Da fikk jeg sånn pukkelrygg. Hehe, og ja. Slik gikk det fra Quasimodo til å bli Quasimone. Dette høres sikkert kjempe teit ut for dere som leser dette nå - men det var faktisk veldig morsomt da! ;)

Categories: Skolen · Venner

1 response so far ↓

Leave a Comment