Dumme uvane…

Kristine har nå fått en dum uvane. Den går ut på å dytte meg overende. Så hver gang jeg ser Kristine nå, prøver jeg så fort mulig å komme meg bort. I stad kom hun bort til gangen der jeg sto, og klarte å få meg ned på bakkenivå nok en gang. Pleier ikke å gidde å kjempe imot, vet jeg taper uansett..
Men den andre gangen i dag sto jeg imot. Og det gikk bra! Eller, bra og bra. Vi sloss omtrent. Men jeg var flink – og Kristine klarte ikke å kaste meg ned. Hah.